Nettleie er det du betaler til ditt lokale kraftselskap for at de skal transportere strømmen fram til husveggen din. I nettleien inngår det avgifter til staten og til energifondet Enova. For næringslivet utgjør normalt de samlede avgiftene om lag 50% av nettleiefakturaen.

Hvor mye du betaler i nettleie bestemmes først og fremst av hvor mye strøm du bruker, men det finnes noen grep som kan bety noe for hvor mye du betaler.  Strømradar sjekker om disse mulighetene finnes i din sammenheng.

Strømradar passer også på dette ved å se på om det for eksempel er forbruk som kan flyttes på, og om det skjer endringer av betydning som er viktige å få med seg. Finnes det slike muligheter vil Strømrader si fra.

Mer fra bloggen vår

Den sikreste måten for å senke strømkostnaden er å bruke mindre. Dette er ikke nødvendigvis enkelt. Vi mener ikke at du skal skru ned varmen slik at koften må på for at du skal unngå å sitte og skjelve. Det handler om å skape et mer bevisst forhold til energibruk uten at det går på bekostning av komforten.

Strømradar gir deg oversikt over forbruket. Vi viser deg når det inntreffer og kopler det sammen med andre relevante data, slik at du får frem forholdet mellom aktivitet og forbruk.

De forskjellige leverandørene prøver på flere måter å lage forskjellige produkter eller merkenavn som skal skille deres produkt fra andre, ofte for å fremstå som bedre enn andre leverandører. Kvaliteten i strømleveransen er alltid den samme. Den er like bra eller dårlig uansett hvem som leverer. Nettselskapet er ansvarlig for kvaliteten.   

Forskjellen i disse produktene er kun hvor mye og når du betaler for strømmen. Det er stor forskjell på hvor mye du betaler i forskudd og hvor lang tid på forskudd du betaler. Hos enkelte betaler du ikke forskudd i det hele.

Navn på produktene kan for eksempel være spot, markedskraft, innkjøpspris, fastpris, pristak, budsjettpris, forvaltningspris og så videre. Kjært barn har mange navn.

Dersom du kjøper et produkt med pristak, inneholder det et element av forsikring. Du forsikrer deg mot høye kraftpriser, og skal i teorien få nytte av lave priser. Som for all annen forsikring betales det forsikringspremie. Hvor stor denne premien faktisk er, kan være vanskelig, eller nærmest umulig, å finne ut av.

Så har vi forvaltningsprodukt. Det vil si at du betaler noen, ofte leverandøren, for at de skal spekulere i kraftmarkedet. Etter vårt syn er dette som å betale noen for å spille lotto for deg. Du som kunde betaler innsatsen, og noen andre plukker tallene og tar betalt for det.

I en vanlig strømavtale inngår et eller to produkter i tillegg til er elektrisk kraft. Det vi ofte omtaler som grønne sertifikater.  Et sertifikat i denne sammenhengen er et papir utstedt av en offentlig myndighet, eller et tilsvarende organ, og som gis til produsenten av den elektriske kraften.  Tildelingen skjer etter forskjellige regler, alt etter hvilken sertifikattype, produksjonsform eller hvor det er produsert.  Et sertifikat tilsvarer 1000 KWh.  Det vil si at kraftprodusenten får et sertifikat for hver 1000 KWh denne produserer.

Av sertifikater har vi to typer: Elsertifikater og Opprinnelsesgarantier.

Opprinnelsesgarantier, eller GO (Guarantees of Origin) som det ofte kalles, er en frivillig ordning og en europeisk sertifiseringsordning. Her kan du bestemme deg for å støtte en bestemt kraftproduksjonsform. En GO er på 1000 KWh, og det er fem forskjellige produksjonsformer som kan kjøpes. Disse er vannkraft, vindkraft, sol og biokraft. I tillegg er det også mulig å kjøpe kjernekraft, men det er det ikke mye omsetning av i Norge. Engrosprisen er om lag ett øre/KWh.

Mange kjøper GO for å vise miljøansvar, og dette kan inngå i strategien for å bli klimanøytral.