Leverandørenes lure grep.
De forskjellige leverandørene prøver på flere måter å lage forskjellige produkter eller merkenavn som skal skille deres produkt fra andre, ofte for å fremstå som bedre enn andre leverandører. Kvaliteten i strømleveransen er alltid den samme. Den er like bra eller dårlig uansett hvem som leverer. Nettselskapet er ansvarlig for kvaliteten.
Forskjellen i disse produktene er kun hvor mye og når du betaler for strømmen. Det er stor forskjell på hvor mye du betaler i forskudd og hvor lang tid på forskudd du betaler. Hos enkelte betaler du ikke forskudd i det hele.
Navn på produktene kan for eksempel være spot, markedskraft, innkjøpspris, fastpris, pristak, budsjettpris, forvaltningspris og så videre. Kjært barn har mange navn.
Felles for alle produktene er at den fysiske kraften du bruker kjøpes inn i spotmarkedet. Prisen i spotmarkedet vil ha påvirkning på det du som kunde betaler for strømmen. Dersom du har fastpris på hele eller deler av leveransen, vil leverandøren sikre prisen de skal levere til. Dette gjøres ved å inngå en prissikringsavtale i markedet. Dette kan for eksempel være på råvarebørsen hos Nasdaq. I praksis er en slik handel et veddemål på fremtidig kraftpris.
Dersom du kjøper et produkt med pristak, inneholder det et element av forsikring. Du forsikrer deg mot høye kraftpriser, og skal i teorien få nytte av lave priser. Som for all annen forsikring betales det forsikringspremie. Hvor stor denne premien faktisk er, kan være vanskelig, eller nærmest umulig, å finne ut av.
Så har vi forvaltningsprodukt. Det vil si at du betaler noen, ofte leverandøren, for at de skal spekulere i kraftmarkedet. Etter vårt syn er dette som å betale noen for å spille lotto for deg. Du som kunde betaler innsatsen, og noen andre plukker tallene og tar betalt for det.
